 Da klinikken ble nedlagt fikk jeg tilbud om fast jobb ved en annen klinikk. Jeg takket nei, jeg ville ha en endring i mitt liv. Columbia Universitet like ved der vi bodde hadde svaret. Norsk lærer søkes til leir i Vermont for gruppe med utvekslings studenter. Dette ble mitt første forsøk som lærer med større grupper. Metoden var heftig, kreativ. Jeg gjorde dypdykk i mitt indre og fant frem til det lekende i meg. Stor suksess, med tilbud om jobb neste sommer.
Tilbake i New York, rollen på Broadway uteble, men SAS i Brooklyn var i nød. Am.,bakkepersonell i streik, to fraksjoner i krig, her var det behov for noe nytt. Den Norske Amb., ble kontaktet, de hadde mitt navn som fersk norsk lærer og jeg ble ansatt. Vi hadde det gøy. Så gøy at de stridende parter fikk fokus på problemløsning ved siden av at de lærte norsk. Som avslutning fremførte mine elever norske eventyr og dikt på klingende norsk. SAS ledelsen som publikum gav seg over til både gråt og latter og jeg fikk attest på mine spesielle evner med å få mennesker til å fungere sammen i gruppe.
Så ble jeg psykolog og lærte mye om behandling på tradisjonelt vis, hentet kunnskap fra forskjellige teoretiske ståsted med samtalen i fokus. Men noe manglet, hva var det jeg savnet? Svaret fikk jeg da en venninne i Los Angeles tipset meg på drama terapi. Jeg mintes kreative, levende og glade dager i Vermont og SAS i Brooklyn med lek og barnlig glede og tok kontakt med Los Angeles School of Drama Therapy. Pam Dunne, instruktør og leder viste meg veien.
Her åpnet det seg veier inn til noe jeg som voksen ikke tidligere hadde hatt kontakt med. Det åpnet seg muligheter for å fabulere, ta på seg nye roller, assosiere seg bort til noe magisk og forløsende, til den ekte glede og fornyet vitalitet. Det ble en ny måte å gjøre ære på alle aspekter ved seg selv og andre.
Det skulle bli leken som inspirerte til større mot, til å slippe frem den åpne, det tillitsfulle, spøkefulle og voksne personen i meg.
| 
Skriv ut
Åpne PDF
Tips en venn